Ekspedisjon Nord-Polen

I den norrøne mytologien er Hel et underjordisk dødsrike, hvor ­temperaturen er iskald og stemningen utrivelig. Veien dit er godt voktet; ingen levende skal slippe inn, ingen døde skal komme seg ut igjen. Virkeligheten er heldigvis annerledes. Men den utspiller seg også i Hel.

En drøss med seilbrett i regnbuens farger flyter sakte over sjøen. Det er flau vind denne dagen, men for nybegynnere med seil og brett er det gode forhold for å bli kjent med vannsporten. 

– Jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Du kan si det ble en positiv overraskelse, sier Kuba Tarka som lot seg friste av ryktet om et brukbart surfemiljø.

Det går i bølger

Det var ingen underdrivelse. 24-åringen fra Warszawa er nå kite- og surfeinstruktør for Surf People i Chalupy for sjuende sommer på rad. Med sol, strand og sommer i stereo, er livet på Hel-halvøya i Østersjøen alt annet enn halvveis.

– Det gir meg en enorm frihetsfølelse å være ute i vannet, med seil eller brett. Og så har vi alltid alternativer: Der ute er det nesten ikke vind akkurat nå. Men bli med over på motsatt side så skal du få se hva jeg mener, inviterer Kuba.

Vi trasker noen få hundre meter gjennom skogen, over togskinnene som går langs hele halvøya, og ut mot den brede stranda i nord hvor sjøen er litt røffere.

ER DETTE EUROPAS MEST UNDERVURDERTE STORBY?
– Les mer her!

– Dette er surfernes paradis, smiler den polske vannsportentusiasten og forsvinner ut i bølgene med brettet under arma.

Strandliv i vinden

Dersom du flyr til Gdansk i Nord-Polen, vil Hel sin fortreffelighet være åpenbar allerede lenge før landing. Halvøya strekker seg 35 kilometer fra landets nordligste punkt og sørøstover i formen til en hockeykølle. Hel er en tunge av sand, skog, småbebyggelse og enkelte hotell, og danner en beskyttende barriere foran storbyene Gdynia, Sopot og Gdansk. På det smaleste er det bare 150 meter fra den ene siden til den andre, på det bredeste er det over tre kilometer. Det er uansett aldri langt. Pålandsvind på den ene siden, fralandsvind noen meter unna. Jeg gjør et mentalt notat om å huske å sjekke værmeldingens vindprognoser neste gang det er klart for polsk strandferie; rimelige seilkurs og utleie av utstyr er gull for en nyfrelst vindsurfer.  

Surferne får seile sin egen sjø denne gangen. Hel er også fint på bar bakke, og Nord-Polen utforskes naturligvis best med sykkel. Det er ingen krevende ekspedisjon jeg begir meg ut på, særlig siden terrenget er nærmest paddeflatt hele veien fra Wladyslawowo innerst i Puck-bukta til tuppen av Hel. Selv om den norrøne forløperen til Helvete er kuriøst krydder for alle som liker spesielle stedsnavn, er det på engelsk at de virkelige godbitene kommer fram. «Holiday in Hel», «Go to Hel», «When Hel freezes over» (om vinterreiser) er unektelig vittig, men litt av humoren punkteres når du innser at korrekt uttale er «ch-el», med friksjonslyd i starten. 

Friksjon er det ellers lite av her ute. Det går tog helt ut til spissen av halvøya helt fra Gdansk, Sopot og Gdynia, og det er fine sykkelstier langs sporet. Styr unna bilveien; der blir det ofte kork. Jeg nøyer med meg med bilskyss til Wladyslawowo, som er inngangsporten til selve halvøya – og et fint sted for å starte sykkelturen.

Stolte tradisjoner

Veien går over brostein og enkelte partier med grus i landskap uten stigning, så det føles viktigere med et behagelig sete og komfortabel sittestilling enn optimal aerodynamikk. Et klokt valg; dette er ingen krevende Tour de Pologne – det er en baltisk la dolce vita. Langs kysten er det en rekke campingplasser. Et fåtall hotellresorter tilbyr overnatting av beste sort rett ved stranden. Hotel Dom Zdrojowy Resort i Jastarnia blir min første leirplass på ekspedisjon Nord-Polen. Hotellet er moderne og fint, mens Jastarnia er den mest klassiske fiskerlandsbyen på halvøya og en attraksjon i egen rett. Særlig på grunn av Piotr Lisakowski. 50-åringen seilte jorda rundt som kokk på cruise- og containerskip i mange år. Men et eller annet sted mellom Gdynia og Goa innså han at det gode liv ikke handler om å mett sultne sjømenn på de sju hav. 

– For å lage gull av sølv, trenger du bare å røyke brisling, innleder kokken som har ­invitert med på en kulinarisk og ­humoristisk reise gjennom Jastarnias mattradisjoner.

Sammen med kona Anna driver han med en blanding av delikatessebutikk og historiefortelling, som ved etterspørsel kulminerer i en aften med fisk i fokus i restaurant Gryfon. Det siver røyk ut av en boks. Piotr åpner herligheten; det føles som å spise fra en skattkiste.

– I byene har alt endret seg, både i form av demografi og trender. Her ute har vi 400 år med uforstyrrede tradisjoner, forkynner kokken. 

Han lager sin egen vin av løvetann. Smør med kaviar. Ruller med brisling, fat med sildetartar og rykende varm torskelever. Klassiske retter fra denne kysten, men også ispedd kreativitet: Til dessert får jeg fløteis med biter av tørket fisk (overraskende godt!), fortellinger om piratenes herjinger og lokal identitet – og mer lokal vin.

BLI ABONNENT PÅ VAGABOND REISELYST DU OGSÅ!

Litt som på Maldivene?

– Ja, vi henger fast i fastlandet, og det er kort vei til storbyene. Men her ute er det som å være på en øy, beskriver Piotr.

Kona drar parallellen et hakk videre.

– Hel er veldig eksotisk. På de fineste dagene ser det ut som Maldivene, sier hun ubeskjedent.

– Et vennepar var på ferie i Det indiske hav og sendte noen skrytebilder fra Maldivene. Jeg svarte med et par ferske fotos fra stranda her ute. Fargene på mine bilder var langt mer fristende, flirer Anna.

Det er mørkt da jeg tråkker videre til kveldens hvilested og lade­stasjon. Men så fort sola våkner opp igjen er det lett å skjønne hva Anna og Piotr mener med «eksotisk». Et steinkast fra hotellet henger de unge og hippe på trendy strandbarer hvor pastellfargede sofaer og røff design gir fornemmelser til Ibiza heller enn trauste Østersjøen. Stranda strekker seg milevis i begge retninger. Jastarnia er omtrent midt på halvøya, og ikke en dårlig base for den som helst tilbringer ferienettene på samme sted. Jeg tråkker videre forbi campingplasser, via «Instagram-husker» ute i vannet, padlebrett og kajakker til utleie, og halvannen mil videre ut til byen Hel. Dette er halvøyas turistsentrum, og en attraksjon på godt og vondt, spekket med restauranter, suvenirbutikker og barer. Her blir det folksomt i høysesong, men om du trives best utenfor tråkket er noen av halvøyas heftigste strender en kort spasertur gjennom skogen og mot øst. 

Suverene Sopot

 
Veien slutter, men eventyret fortsetter. Jeg leverer sykkelen på avtalt sted og tar siste etappe over bukta med båt fra havna i Hel. Vel framme i Sopot får reisen en ny dimensjon. Denne delen av landet er kjent som «Polens Riviera», noe som er langt mer enn et flåsete munnhell. Helt siden starten av 1800-tallet har Sopot vært et yndet sted for sommerferie i sus og dus, mens de mest ærverdige bygningene stammer fra regionen «belle epoque» i mellom­krigstiden. Spahotellene lokker fortsatt med velvære ved kysten, og etter at Polen var medarrangør av fotball-EM i 2012 fikk også infrastrukturen en boost. Sopot lever fortsatt litt i skyggen av hansabyen og turistfavoritten Gdansk, men som reisemål på varme sommerdager er den i en egen klasse. Restaurantene holder internasjonalt snitt, mens cocktailbarene i strandkanten leverer varene for strandløver på jakt etter en god fest. Jeg kommer i prat med en lokal og godt voksen vennegjeng nede på stranda. 

– Dette er vel ikke mye dårligere enn Saint-Tropez? sier Adrian Novac – bare halvveis på spøk.

Polen er mer enn billig storbyferie. Det er også deilig strandliv og fasjonable resorter, fint for selv den kresne. Sopot setter standarden høyt. På lune sommerdager er det et godt alternativ til mer bejublede reisemål i Middelhavet, kjent for lignende attraksjoner. At Polen har et vesentlig lavere prisnivå blir som en bonus å regne.

– For å si det sånn: Vi har ingenting å skjemmes av, sier den solbrune mannen i strandstolen.

Pleie av kropp og sjel ved veis ende. Ekspedisjonen er over. Nord-Polen har levert på høyeste nivå.

Denne regionen er hel ved.