Det er travelt i frokostsalen til hotellet Melia Mare ved Funchal. Turistene er tidlig oppe. Men dette er ikke Syden som du kjenner det; de færreste av dem har planer om å reservere solstolen for en dag i horisontalen. Folk flest er kledd i turklær, tråkker i solide fjellsko og har spaserstaver i aluminium festet på sekkene sine.
– Alle snakker om levadaene. Men det er jo gjerne bare en enkel fottur gjennom skogen. Og der er det ofte trengsel, sier André Dias og nikker med flokken som snart forsvinner inn i ventende busser på vei oppover i fjellet.
34-åringen er født og oppvokst på Madeira, og lover en vandring fritt for horder med andre turister denne dagen.
– Kanskje dere blir overrasket. Men det er litt opp til været, smiler fotturguiden i det vi setter oss i bilen og kjører mot Machico sør på øya, starten på kyststien Vereda do Larano – som strekker seg 13 kilometer i svært dramatiske omgivelser helt til nabolandsbyen Porto da Cruz.
Vær og vind
Planlegging basert på meteorologenes spådommer er ofte fånyttes her ute. Sjekk værmeldingen, og det kan hende det er sol i vente. Ta turen ut, og muligheten for regn er stor.
– Madeira i et nøtteskall, sukker Dias.
– Mikroklimaene gjør at det nesten er umulig å spå været. Et lokalt tips er å ta en titt på webkameraene som er plassert rundt omkring, da ser du i det minste hvordan været er akkurat nå, råder han.
Smaragdgrønne fjell, fosser som stuper ned over en smal sti hvor et par feilsteg skiller fast grunn fra fritt fall
Det begynner i tåke, en landsby skimtes så vidt gjennom den fuktige lufta.
– Værmeldingen antyder regn hele dagen. Men det betyr lite. Jeg er optimist, forsikrer han.
En perle
Vi kommer til en levada på toppen av en ås. Opprinnelig ble lavadaene bygget for å frakte vann til landbruk. De gamle irrigasjonskanalene er nå praktiske turstier, siden det nesten alltid er mulig å spasere langs vannveiene. Levadavandring er big business på Madeira. Denne dagen er det derimot en annerledes tur, i mer variert terreng. Ut av skogen, opp i høyden, ut mot kysten. Lufta blir stadig klarere, og havet skimtes i retning sør. Landskapet åpnes opp. Kyststien mellom Machico og Porto da Cruz er ikke veldig krevende, men det blir etter hvert svimlende bratt. Vinden tar tak, disen forsvinner. I øst ser vi ut mot Ponta do Castelo som er selve symbolet på Madeiras ruggete kystlandskap. Smaragdgrønne fjell, fosser som stuper ned over en smal sti hvor et par feilsteg skiller fast grunn fra fritt fall. Jeg tenker på Færøyene.
– Andre sier det minner dem om Reunion-øyene. Jeg har også hørt Hawaii blitt brukt som referansepunkt, sier guiden.
Høyt nivå
Sånn er det å befinne seg i berømmelsens skyggedal. For ingen kan påstå at Madeira har solt seg i glansen av trendsetternes grenseløse beundring eller lokket feststemt ungdom på solfylte strandfester; dette har på mange måter vært ansett som reisemålet for de godt voksne – dem som trives best med et glass i hånden og utsikt fra balkongen og en enkel fottur. Men tidene endrer seg, og kanskje er Madeira kroneksempelet på Syden for den kresne, og heller et godt referansepunkt for andre og langt mer bejublede reisemål.
– Vi har aldri vært et sted for fest og strandliv. Det er naturen som er stjernen her, og de siste årene er det ingen tvil om at mange flere har innsett det, sier André Dias.
MER FOTTURINSPIRASJON? HER ER AFRIKAS BESTE FOTTURER
Stikkordet er variasjon. Kombinasjonen av vill natur og 2000 kilometer med levadaer gjør at det er alt fra rusleturer til mer ekstreme vandringer, alltid bare en svipptur fra hotellet. Langtur i krevende terreng, korte og enkle utflukter. Valget er ditt.
Vereda do Larano er ingen attraksjon laget for fornøyelse. Stien var en gang en dyd av nødvendighet. Fra avstand virker landskapet uframkommelig, men stien ut mot havet framstår mer dramatisk enn vanskelig.
– For 200 år siden var dette den eneste veien mellom landsbyene. Den ble bygget for overlevelse. Nå er det et sted for å nyte naturen, sier André Dias til ettertanke.
Utelivet på Madeira er både hett og heftig. Men husk gode sko.
Fakta: Kyststien Vereda do Larano går mellom Machico og Porto da Cruz. Turen tar 4-5 timer en vei. Om du har egen bil, er det fint å ta taxi tilbake til utgangspunktet.
LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!